“Hadde det vært artig med en blogg igjen?”, overtenkte jeg lenge, og her er den. (Noen av dere husker kanskje den gamle, den finnes ikke mer. Too much historie der.) Jeg bor ennå i Tromsø (for alltid, har jeg tenkt), liker de samme tinga og noen nye (som vi skal se mer på) og koser meg ganske masse.

Sommeren har vært flytting, maling av leilighet, tur, maling og tur, sovepose under åpen himmel og midnattsol, yoga og bøker og blåbær og utforskning på kjøkkenet (fordi overgang til vegansk kosthold) og den har vært nye folk og alvorlig mye kaldbrygga kaffe.

Høstlufta har så vidt stukket innom og føles så digg. Teltet må impregneres, balkongen (innglassa og perfekt til mørke regnkvelder) må få nytt gulv, sykkelen må ha nye lykter (og snart nok vinterdekk). Jeg planlegger å kurere surdeigsfobien (føler meg totally intimidated av konseptet) og er klar til dyst med bok fra bakerne hos ille brød og siktet landhvete fra Holli Mølle (og jeg skal blogge om brødet, ja. Uansett, ja).

Ingen store planer for høsten, mange små planer for høsten, og gleder meg til å leve i den, bare, slik den blir. Gleder meg til å skrive òg, i bloggen, slik den blir.

(coldbrew av verdens beste indiske bønner/hjemmekokt blåbærjam/sol på uteplassen cirka 0030/ikke-surdeigsrundstykker/utsikt fra bakgården-ish)