Jeg bor dessverre ikke på småbruk på landet eller i tømmerbolig i skogkanten, jeg bor i en leilighet i et borettslag sentralt-ish (vil noen si, andre ikke) i Nord-Norges største by. Hjemmet mitt skal uansett få utnytte sitt fulle potensial som et sted der mye like fullt kan dyrkes og høstes. Mye som kan spises, som lukter godt, som ser bra ut. Som gir en eller annen form for glede (og òg utfordring). Å sitte på gressplenen og spa i jorda med lille spaden, gir glede. Å møte marken som bor der, plukke småstein, pakke jord rundt løken. Så mye glede.

Jeg har satt ned blomsterløk – noen ulike typer tulipaner – som jeg håper spirer til våren. Om annet enn løvetann og gress vokser i det bedet, er jeg bittelitt i tvil om – ikke er det altfor langt ned til et underlag av grus, og jeg vet ikke hvordan løken trives i jorda som er der. Men det er nå dette bedet jeg har, så jeg vil gi det er forsøk og se hva som skjer. Og så skal jeg òg bruke noe pallekasseliknende, ute og på innglassa balkong, når våren kommer. Jeg har aldri bodd et sted med annet enn bittesmå balkonger før, så det er spennende med litt mer plass og mulighet.

Ellers vokser det basilikum og bladpersille i min Auk mini. Det er en stund ennå til noe kan høstes, men det gror fint og med minimalt med anstrengelse fra min side. Jeg fylte på vann og plantenæring da jeg satte den opp (for flere uker siden og fortsatt er det tid til jeg trenger å gjøre det igjen), og har stilt inn lyset slik at det er på i 16 timer og av i åtte, som en døgnrytme. Og så hever man lampa etter hvert som plantene vokser. Det er det. De trives i 20-25 grader, og det er nok i alle fall ikke mer enn 20 grader i leiligheten min for tiden, noe som gjør at de kanskje vokser litt saktere enn de kunne ha gjort, men det virker enn så lenge å gå greit.

mungbønnespirer i prosess / Auk mini

Coop solgte frøposer til fem kroner nå i sommer, så jeg kjøpte en skikkelig bunke. Frø kan dyrkes på kjøkkenpapir, har jeg lest, og jeg har jo, som de fleste av oss, sett karse vokse frem på bomull i melkekartong. Første vekst ut på kjøkkenpapiret er derfor karse, og selvfølgelig spirer den.

Å spire frø og bønner for å spise spirer er ikke noe jeg har gjort før nå i sommer. Jeg kjøpte et spirekrukkesett på Plantasjen; man trenger nok ikke egentlig å kjøpe egne spirekrukker, men det var enkelt, siden det trengs en type lokk som gjør at overflødig vann kan renne ut av krukka. Da jeg kjøpte dem, fulgte det med to poser med frø, reddik og salatblading. Nå er det mungbønner i begge, og jeg har spirt og spist mine gram mungbønnespirer i sommer – nam! Mungbønnerspirer funker på brødskiva, i wok, i salater, som sidekick til det meste, vil jeg si. Spirer er en veldig enkel måte å ha tilgang til noe egendyrka grønt på, man kan finne sine favoritter, og det smaker godt. Og det er bare så stas å dyrke noe frem, se det vokse, høste av det og nyte det.

Og så plantene mine, da. Folk som kjenner meg vet hva de betyr, haha. De fleste av dem reiste med verdens største flyttebil fra Oslo til Tromsø for fire år siden; da var de mye mindre og lettere å håndtere, men det var en usikker ferd der i den kalde traileren. Alle klarte seg. I sommer reiste de noen kilometer, de har vokst og blitt så store og jeg turte ikke å sende dem med noen flyttebil. En god kollega hjalp med frakt hit, jeg var så stresset. Alle kom trygt frem. Etterpå har det kommet til en liten roseplante som jeg kanskje skal tørre å plante ut til våren. Og en liten kaktusavlegger vokser opp og har nettopp fått ny potte. En monstera og en gummifiken – svære begge to – pryder soverommet, mens gangen, der naturlig lys i praksis ikke finnes, per tid er planteløs og tom. Tips til grønne planter som kan trives der?