I morges da jeg titta ut mot fjella, var det snø på dem. Ikke overraskende men overraskende, og vakkert, og hvor er vinterklærne, har jeg egentlig noen støvler, det er jo ikke vinter ennå og snøen kommer jo ikke ned hit så tidlig, det er Tromsø, det her, så hvem vet. Hvert år.

Jeg elsker Tromsø så masse. Innimellom når venner deler bilder fra Oslo, når jeg leser om arrangementer i Oslo, når jeg tenker på alle mat- og kaffestedene i Oslo, da savner jeg Oslo så masse. Jeg savner mennesker i Oslo så masse, og jeg savner DNT Oslo og omegn, jeg gjør faktisk det. “Hva om…?”, tenker jeg, bare i bittesmå blaff. For nei. Det blir Tromsø nå (for hvem vet).

Naturen er rå, og den er så nær, selv nærturene har masse natur og villhet i seg. Det er så mange steder å finne ro.

Begynner for øvrig òg å finne ro på kjøkkenet. Det er faktisk ikke sant, jeg er stort sett stressa underveis og nervøs for resultatet, så det jeg nok mener er at jeg også faktisk koser meg litt der ved kjøkkenbenken. Jeg får et slags kick, haha. I dag, for eksempel, har jeg lagd pesto av bladene på en bunt gulrøtter. Forrige helg var det Åpen gård på NIBIO Tromsø (for øvrig verdens nordligste forskningsstasjon innen jord- og plantekultur), grønnsakboden gav nesten samme følelse som godteributikken i Pippi Langstrømpe-film og jeg måtte så klart kjøpe masse. I dag spiste jeg resten av regnbuerøttene og googlet så hva man kan gjøre med de sjarmerende myke grønne bladene, og de kan man altså lage pesto av. Og det ble på ekte en av de beste pestoene jeg har spist i livet. På ekte. Jeg gleder meg alt til middagen i morgen, så god ble den. Så det anbefales, da, særlig om du er heldig og har norske gulrøtter med masse grønn myk bust. Jeg brukte denne oppskriften og gjorde den vegansk ved å bytte ut parmesan med næringsgjær.
Jeg har òg sylta kål for første gang i mitt liv, det står et svært norgesglass ute på balkongen og godgjør seg, eller ikke – føler at sånne prosesser kan gå både bra og dårlig. Digg eller mugg. Uansett. Den beste sesongen for alle som digger frukt og grønt. Jeg bruker en betydelig del av matbudsjettet på norske epler, for å si det sånn. (Og ingen muligheter for epleslang her i nord, hei Oslove.)

Hvis noen lurer på surdeigsprosjektet, så kan jeg meddele at jeg (i teorien) har en aktiv starter, jeg har laget den helt selv, og i morgen tidlig er planen å sette to brøddeiger, som så forhåpentligvis hever og steker og blir til brød ila to-tre døgn. Jeg har fulgt stegene meticulously, så hvis det går galt aner jeg ikke hva jeg har gjort galt, men det kan gå galt, sier mange, er det rart man blir stressa underveis og nervøs for resultatet?

Til slutt skal dere få se den lille Auken min. Basilikumen kom først opp og vokste raskest i starten, før bladpersillen plutselig tok den igjen og tok helt av. For noen dager siden satte jeg basilikumen i midten slik at de får bittelitt mer lys og varme og kanskje kan ta innpå, jevne ut. Har høstet noen få blader persille og den smaker helt fersk og hjemmelaga og masse.

Auk mini er gøy!